Emnet gir en grunnleggende innføring i den vestlige filosofis historie, fra Platon og Aristoteles til slutten av det 19. århundre (som inkluderer etikkens historie som en del av filosofihistorien). Emnet baseres i hovedsak på originaltekster av filosofer som står sentralt i den vestlige filosofiske tradisjon, herunder Platon, Aristoteles, Descartes, Hume, Kant og Hegel. Disse tekstenes betydning belyses ytterligere gjennom kommentarlitteratur og/eller tekster av mindre kjente filosofer. Emnets tekster gjennomgås i kronologisk rekkefølge. Det vil være tekster både i teoretisk filosofi, slik som metafysikk og erkjennelsesteori, og i praktisk filosofi, slik som etikk og politisk filosofi. Emnet tar samtidig sikte på å belyse systematiske sammenhenger mellom disse to delene av filosofien (f.eks. om vi kan ha praktiske grunner til å tro, eller om praktiske betraktninger trenger et teoretisk fundament eller epistemisk evidens) og hvordan slike sammenhenger omtolkes i den filosofiske tradisjonen. Emnet tar også opp tema som knytter seg til kjønn, f.eks. hvordan forståelsen av kjønn endres historisk eller hvilken rolle kvinner har hatt i filosofiens historie.
En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter: Kunnskaper: - har kjennskap til grunnleggende tanker hos sentrale skikkelser i den vestlige filosofis historie. - har kjennskap til sammenhenger mellom metafysiske og erkjennelsesteoretiske posisjoner, og etiske og politiske teorier i den vestlige filosofis historie. - har kjennskap til utviklinger og endringer i oppfattelsen av naturen, av samfunnet og av mennesket. Ferdigheter: - kan lese og analysere filosofihistoriske originaltekster (i oversettelse). - kan reflektere over hvordan ulike syn på virkeligheten, menneskets natur, etikk og politikk gjensidig påvirker hverandre. - kan sette filosofiske teorier inn i en større systematisk og historisk sammenheng.